|
Kontaktinfo:
Mail til Anne Line, anneline@live.no, og til Linda:, lindahj@broadpark.no
Vi har etter at vi begynte å trene sammen i fjor høst, funnet ut at vi har mange fellestrekk både i vårt hundeliv og på hjemmebane. Vi har begge vokst opp med hund, begge er hekta på hundetrening med konkurranselydighet som en klar favoritt. Vi er begge NKK utdannede instruktører og holder gjerne kurs når anledningen byr seg. Vi har mann og barn, og siden både barn og bikkje(r) er i omtrent samme alderen finner vi lett noe å snakke om. Vi er på samme planeten liksom, og kan holde det gående med tulle-prat litt for lenge antakelig… Men man skal jo ha det morsomt også, og hadde vi trent hundene like lenge som treningsøktene som regel varer, så hadde de vel blitt ”utbrent”!
MEN – det er selvsagt litt alvor på treningene også. Vi har et treningsprogram vi skal igjennom, og siden vi har en felles filosofi om ikke å tulle bort tida i de lavere klassene, så gjelder det å stå på, slik at man kommer seg opp i minimum klasse 3 så fort som mulig. Vi er ikke redd for å innrømme at målet er så gode resultater i Eliteklassen at vi kan ”snuse” på landslagsdeltakelse, derav navnet elite-poter.com… - så får tida vise om både hundene, vi og våre treningsmetoder holder mål. Men det er lov å håpe, og uten et konkret mål kommer man ingen vei. Dessuten er vi veldig fornøyd med hundene vi har. De viser stor evne til konsentrasjon og samarbeid, men i tillegg til å ha gode bruksegenskaper er de veldig koselige individer, som omgås andre hunder uten bråk og spetakkel.
Jeg heter Anne - Line E. Larsen og er gift med Jardar Larsen. Vi har en sønn på 8 år, Martin, og 3 firbeinte jenter på 6 år, 1 år og 7 mnd. (2 schæfere og en Heeler). Vi er en familie som lider av hundegalskap.
Min store lidenskap er hund og jeg har alltid hatt hund. Jeg var 12 år gammel når jeg fikk min første hund Dixi – en sort mellompuddel. Siden har det ballet på seg: Rocky - blandingshund av schæfer, elghund og rottweiler, Tara - Engelsk setter og Minni – Drever.
I løpet av de 22 årene jeg har drevet med hund, har lydighet vært "greia" for meg. De siste 7 årene har vi trent konkurranse-lydighet. Dette syns jeg er utrolig gøy å drive med.
Jeg trener nå min unge schæfertispe Pia (Skogstrollet's Vat69) som akkurat har blitt 1 år. Vi har nå debutert i kl.2 og fått opprykk til kl. 3. Jeg har satt meg høye mål for denne jenta, Elite. Gjenstår bare å se om vi klarer det.
Heelerjenta Vesla (Skogstrollet's Super Trouper2) trener vi lydighet med nå, men har planer om agility når hun blir litt eldre. Dette er hunden til sønnen min, så det blir mye triks og skøy med denne snella. Vi stiller henne også på utstillinger.
Den siste hunden min Tasha,er en 6 år gammel schæfer og sliter med forkalkninger i rygg og hofter. Hun kom jeg til kl. 3 med (lydighet), men da måtte vi gi oss pga. helsa hennes. Tasha er nå bare en tur og kosehund.
Jeg er utdannet NKK instruktør, men utlært i hund blir man aldri. Det er det som også er så spennende med dette. Lærer hele tiden noe nytt av hundens tenkemåte og atferd, og båndet mellom oss blir hele tiden sterkere. Godt å kunne samarbeide med sin hund, så da får vi bare til slutt si GØY MED HUND!!!!
 Jeg heter Linda Elisabeth Haynes og er gift med Roy Granum. Vi har to barn, Kenneth på 9 og Lisa på 11 år. I tillegg har vi shetlandsheepdog jenta Sari (Eagermind Saeta Benigna) på 2 år, en rasekatt - britisk korthår - Evita (S*Vadmarkens Evening Star) på 3 år.
Jeg tror min hundeinteresse var medfødt (født hund eller hund i et tidligere liv...?!). Jeg satt visst på gulvet som 2–3 åring og bjeffet og forlangte maten servert på gulvet… Og så langt tilbake jeg kan huske maste jeg om å få en egen hund. Det fikk jeg ikke, – ikke før jeg hadde bevist at hvis jeg fikk en hund kom jeg til å ta vare på den og gå tur med den hver dag. Da begynte jeg å passe en papillon som bodde i nabolaget, vi gikk masse turer, jeg tok henne ofte med hjem og hun var også med hjem til mine venner. Dette var før jeg begynte på skolen, og i flere år fremover hadde jeg "Tessa" med meg rundt omkring i nærmiljøet.
Da jeg var 10 år fikk jeg min første hund Petty, en blanding av lapphund, border collie, schæfer og husky, – en ubeskrivelig intelligent og morsom hund! Etter henne - kom den første av schæferne i hus, - snille, fine, langhårede Marco. Han konkurrerte jeg i lydighet med, og kom til klasse 3, men pga. store forkalkninger i albueleddene ble han dessverre ikke mer enn 6 år gammel. Marco kapret en helt spesiell plass i hjertet mitt, og selv etter alle de årene som har gått savner jeg ham fortsatt… :'( I tillegg til Marco har også en tervueren, en hollandsk gjeterhund og en schæferhund til, satt spor etter seg i livet vårt. Påsken 2008 fikk vi sheltien Sari inn i familien, men bare tre dager etter jeg hentet henne mistet jeg min far etter lang tids kreftsykdom. Det er synd han bare så vidt rakk å hilse på Sari. Han var veldig begeistret for sheltiene og mente nok vi burde ha valgt sheltie ved flere anledninger tidligere. Jeg vet han ville ha vært stolt av henne og hva vi får til sammen.
Sari er vår eneste hund nå, så hun må finne seg i å fungere både som konkurransehund, trikse- og tøysehund, turkamerat og kosehund, men jeg tror hun trives med det!
|
|
